http://www.nytid.no/meninger/artikler/20130419/kommentar-uten-beskyttelse/

Uten beskyttelse

I Sør-Afrika er regjeringspartiet ANCs passive holdning til sosial ulikhet i ferd med å svekke partiets folkelige legitimitet.

Dette er et bidrag til «Engasjert ytring»-spalten i ukemagasinet Ny Tid, på trykk 19.04.2013. I spalten kommer ulike idealistiske organisasjoner er til orde. De som deltar er: ATTAC Norge, Natur og Ungdom, Agenda X, Skeiv Ungdom, Changemaker, Én verden, Framtiden i våre hender, Bellona, Fellesrådet for Afrika, Naturvernforbundet, Leger Uten Grenser og NOAH – for dyrs rettigheter.

Delta i debatten på ukemagasinets Ny Tid debattsider – send din reaksjon på denne teksten til debatt@nytid.no. Helst før kl. 14 tirsdager for å komme på trykk i samme ukes utgave, fredag.

Vold. I påsken skjedde det igjen. I KwaNdengezi, et slumområde utenfor Durban, ble to personer drept i sitt hjem av en mann bevæpnet med tollekniv. Etter disse drapene dro gjerningsmannen videre og begikk et nytt drapsforsøk, men ble overmannet av offerets familie som forhindret at ytterligere ett menneskeliv gikk tapt denne kvelden.

Felles for alle tre ofrene var deres tilknytning til organisasjonen Abahlali baseMjondolo (Shack Dwellers’ Movement,) som kjemper for slumbeboeres rettigheter.

Siden oppstarten i 2005 har AbM jevnlig vært utsatt for trakassering fra lokale myndigheter, politibrutalitet i forbindelse med demonstrasjoner og voldelige aksjoner fra meningsmotstandere. Sør-Afrikas regjeringsparti, ANC – Den afrikanske nasjonalkongressen, sin håndtering av slike episoder kan betegnes som passiv og på grensen til likegyldig.

Klassedelt demokrati

Flere drap i mars i år avtegner seg mot en større bakgrunn av sosial uro og politisk motivert vold i Sør-Afrika. ANC opplever sin vanskeligste periode siden de kom til makten i 1994. Partiet har i svært varierende grad greid å innfri de skyhøye forventningene de ble møtt med da apartheidregimet tok slutt.

Riktignok har ANC skapt økt økonomisk trygghet for en del av befolkningen, men mange lever fremdeles i dyp fattigdom. 50 prosent av Sør-Afrikas befolkning lever under fattigdomsgrensa og arbeidsledigheten ligger på rundt 40 prosent.

Ni av ti med lav inntekt er svarte, og mange flytter fra rurale områder til byene i håp om en lettere tilværelse der. Denne urbaniseringen medfører økt befolkningspress i slumområder i utkanten av storbyene.

På toppen av slike utfordringer kritiseres ANC for at en rekke av partiets politikere befinner seg på lista over landets rikeste. Anklager om korrupsjon på politisk toppnivå har blitt dagligdags, og Sør-Afrika er i dag et av landene i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. Slike forhold har medført at ANCs stjerne blant mange tidligere kjernevelgere er i ferd med å falme.

Det finnes en klar sammenheng mellom folks økonomi, tilgang til velferdsgoder og til å benytte seg av legitime demokratiske påvirkningskanaler. Tilgangen til for eksempel media og rettsapparatet er marginal for mange av de som har aller størst behov for oppmerksomhet og beskyttelse.

De enorme forskjellene sørafrikanere opplever, har fått kritiske røster til å betegne landet som et klassedelt demokrati der noen rett og slett ikke opplever å ha de samme rettighetene som andre.

Potensiell voldsspiral

Organisasjonen Abahlali baseMjondolo opererer på den uprivilegerte siden av denne sosiale kløften, og har til tross for vanskelige forutsetninger oppnådd bemerkelsesverdige resultater. I 2009 fikk AbM The Slums Act erklært grunnlovsstridig i den sørafrikanske forfatningsdomstolen. The Slums Act var en lovgivning som kriminaliserte uformelle bosettinger og motstand mot utkastelse.

Organisasjonen representerer nettopp de som føler seg sviktet av ANC, de tidligere kjernevelgerne som ikke har fått ta del i den økonomiske oppturen andre har opplevd. Derfor treffer også AbMs kritikk av myndighetene en helt spesiell nerve, og organisasjonen regnes som en av de viktigste sosiale bevegelsene i Sør-Afrika de siste årene.

Dessverre har denne posisjonen medført negative og voldelige reaksjoner fra enkelte tilhengere av ANC. AbM hevder også at lokale politiske ledere står bak mye av volden som har rammet organisasjonens medlemmer. Slike opplevelser av ANC på grasrotnivå står i skarp kontrast til ANCs image som frigjøringsbevegelse, og det internasjonale samfunnet har et ansvar for å rette søkelys på slike problemstillinger.

Det sørafrikanske sivilsamfunnets vilje og evne til å protestere mot økonomisk ulikhet og maktmisbruk er stor. Men i møtet med en statsmyndighet uten tilstrekkelig vilje til å imøtekomme og lytte til befolkningens krav, kan resultatet bli direkte farlig. Politiets massakre av 34 streikende arbeidere i platinagruva i Marikana i august i fjor, viste for alvor en hel verden nettopp det.

Without protection

In South Africa the ruling party ANC passive attitude to social inequality is about to weakening the party’s popular legitimacy.

By Håvard Knoff Norwegian Council for Africa

Violence. At Easter, it happened again. In KwaNdengezi, a slum area outside Durban, two people were killed in his home by a man armed with a sheath knife. After these killings went on and the perpetrator committed another murder attempt, but was overpowered by the victim’s family that prevented a further loss of life this evening.

Common to all three victims was their connection to the organization Abahlali baseMjondolo (Shack Dwellers’ Movement) who fights for slumdwellers rights.

Since its inception in 2005, ABM regularly been subjected to harassment by local authorities, police brutality in connection with demonstrations and violent actions of opinion opponents. South Africa’s ruling party, the ANC – the African National Congress, its handling of such episodes can be characterized as passive and bordering on indifference.

Class Divided Democracy

More killings in March this year stand out against a wider background of social unrest and politically motivated violence in South Africa. ANC experiencing its most difficult period since they came to power in 1994. The party has in varying degrees been able to meet the sky-high expectations were met with the then apartheid regime ended.

Certainly, the ANC created greater economic security for part of the population, but many people still live in extreme poverty. 50 percent of South Africa’s population lives below the poverty line and unemployment is around 40 percent.

Nine out of ten low-income blacks, and many are moving from rural areas to cities in the hope of an easier life there. This urbanization leads to increased population pressure in slum areas on the outskirts of large cities.

On top of these challenges criticized the ANC for a number of party politicians are in the list of the country’s wealthiest. Allegations of corruption at the political level has become commonplace, and South Africa is currently one of the countries in the world with the greatest difference between rich and poor. Such conditions have resulted ANCS star among many former core voters are starting to fade.

There is a clear link between people’s economy, access to welfare benefits and to make use of legitimate democratic channels of influence. Access to such media and the legal system is marginal for many of those who have the greatest need of attention and protection.

The huge differences South Africans experience, has received critical voices to represent the country as a class democracy where some simply do not feel they have the same rights as others.

Potential violence spiral

The organization Abahlali baseMjondolo operates on the unprivileged side of the social divide, and despite the difficult conditions achieved remarkable results. In 2009 ABM The Slums Act declared unconstitutional in the South African Constitutional Court. The Slums Act was a law that criminalized informal settlements and resistance to eviction.

The organization represents precisely those who feel betrayed by the ANC, the former core voters who have not been taking part in the economic recovery others have experienced. Therefore also meet ABMS criticism of government a special nerve, and the organization is considered one of the most important social movements in South Africa in recent years.

Unfortunately, this position resulted in negative and violent reactions from some supporters of the ANC. ABM also claims that local political leaders are behind much of the violence that has affected the organization’s members. Such experiences of the ANC at the grassroots level is in sharp contrast to the ANCS image as liberation movement, and the international community has a responsibility to focus attention on such issues.

The South African civil society’s willingness and ability to protest against economic inequality and abuse of power is great. But in the face of state authority without sufficient willingness to meet and listen to people’s demands, the result can be downright dangerous. Police massacre of 34 striking workers in platinum mine in Marikana in August last year, turned in earnest a whole world just that.